Slik påvirker endrede medievaner nyhetsformidlingen

På Hekts fagfrokost «Hvordan forklare komplekse nyhetssaker på 50 emojis» fikk vi innsyn i hvordan VG, NRK, Aftenposten, Amedia, Nettavisen og TV 2.no tenker rundt nyhetsformidling i dagens mediale kontekst.

Nordmenn har fortsatt har et høyt nyhetsforbruk, men bruken av redaktørstyrte medier utfordres. Smarttelefonen er blitt den digitale driveren for nettavisene. 8 av 10 bruker mobilen når de leser nyheter, og nesten 6 av 10 oppgir at de finner nyhetene sine på sosiale medier, ifølge SSB.

Facebook, Snapchat, Instagram, Youtube og Tiktok er de viktigste plattformene der folk konsumerer nyheter, og Tiktok er på frammarsj som nyhetskilde hos den yngre garden – samtidig som 1 av 3 syns det er vanskelig å skille mellom ekte og falske nyheter på plattformen, ifølge Reuters Digital News Report.

Mengden apper, kanaler og innhold som krever oppmerksomheten vår er enorm. En konsekvens av informasjonsoverfloden er at mange unge ofte har problemer med å skaffe seg oversikt og forstå sammenhenger, viser Opinions Ung-undersøkelse 2024. De guides gjerne av influensere eller folk de kjenner, for å få hjelp til å orientere seg i mediebildet.

Hvilken innvirkning har dette på de redaktørstyrte mediene? Siden mange, spesielt unge, sliter med å forstå sammenhenger i denne informasjonsoverfloden, satser de redaktørstyrte mediene på å veilede leserne i hva som er de viktigste nyhetene – gjerne gjennom podcast eller video i høydeformat. Det er en myte at alle unge kun ser videoer på 30 sekunder, de interesserer seg i lengre saker så lenge det er i riktig format og formidlet på en god måte. For både NRK og Aftenposten er podcast et viktig grep.

Påstander om «fake news» gjør at redaksjonene i større grad enn tidligere må jobbe med å forsterke tilliten hos publikum. Norske mediehus mener at dette gjøres best gjennom åpenhet rundt journalistikken, og å øke kunnskapen om hva det vil si å være et redaktørstyrt medie.

Journalistene selv har blitt tillitsmarkører når de fronter saker og arbeidsmetode i sosiale medier, som en seriøs avsender blant mange synsere.

I tillegg ser mediene det som et samfunnsoppdrag å nå ut til unge, selv om det er en krevende målgruppe å engasjere. Å bygge merkevarekjennskap og relasjoner til publikum er viktig nå som nyhetsformidlingen sjeldent er i fysisk format. Ingen er vant til å se en papiravis liggende på bordet hjemme lenger, så kjennskap til journalistikken må skapes på annet vis.

Når mediene forenkler ved å låne formspråket fra sosiale medier, er det også enklere for voksne å forstå nyhetene, hevder mediehusene. Nå vet man mer om hva som engasjerer brukerne, og om nyhetssakene blir lest, hørt og sett.

Sosiale medier er en usikker distribusjonsplattform der redaktørstyrte medier kan nå ut til nye målgrupper, men der de også er prisgitt algoritmer, sensur og udemokratiske globale markedskrefter. Flere mediehus har kjent på trafikktallene det siste året at Facebook struper redaksjonelt innhold. Enten de redaktørstyrte mediene bruker sosiale medier eller ikke, så vil nyhetskonsum og -formidling uansett påvirkes av dem. Når journalistikkens oppgave er å forenkle det komplekse, og gjøre nyheter mer tilgjengelige og forståelige for folk flest, så er det kanskje ikke så rart at de sosiale medienes umiddelbare, spissede og personlige kommunikasjonsform påvirker de redaksjonelle medienes måte å presentere innhold på.